Finally, the first album has been released! Buy your copy here:
The Trondheim Concertos – Sigurd Imsen & Baroque Ensemble of the Trond – 2L Music Store
Or find it on your streaming service:
Sigurd Imsen & Baroque Ensemble of the TSO (orcd.co)
| After years of delays and a pandemic, we finally made it to the recording session. We had four days to our disposal in Lademoen church in Trondheim with the brilliant producer Morten Lindberg (2020 Grammy winner). Unfortunately, the recording was hampered by the ever-changing quarantine regulations, our musicians from abroad came in late and we failed to record as much as we had hoped. The XM 121 had to be left out for now. Still, we have finished XM 49, XM 140 (Vivaldi RV 335) and XM 141, as well as Johan Henrich Berlin’s sonata (which is more of a piano trio) XM 3, enough for a full album. It is expected to be published by 2L in 2022. Photos: Morten Lindberg, from this Facebook post |
Sigurd Imsen gjorde et dypdykk i manuskriptsamlingen ved NTNU. Der fant han over 300 år gamle fiolinkonserter. Enkelte er ikke spilt siden 1700-tallet.
Av Elise Rønningen
Det er midten av 1700-tallet. Økonomien i Trøndelag blomstrer i takt med industrien, fiskeeksport og kobberutvinning i Røros som sentrale ingredienser.
Men er det noe Trøndelag ikke er veldig kjent for fra den tiden, så er det den klassiske musikkens oppblomstring i fylket. Helt til nå.
De siste årene har Sigurd Imsen lett gjennom manuskriptsamlingen på NTNU, hvor det finnes til sammen 25 fiolinkonserter fra 1710–1770.
– Jeg fant gamle notemanuskripter. Det var gammelt, gulnet papir i god kvalitet. Jeg kunne se at de hadde brukt fjærpenn og man kunne se blekkflekkene, forteller Imsen.
300 år gamle fiolinkonserter
Onsdag 3. oktober presenterer Trondheim Symfoniorkester Tidlig noen av verkene i en konsert i Kunsthall Trondheim.
– Det er jo utrolig at ingen har sett og forsøkt å spille disse notene før nå. Musikkvitere i inn- og utland har sett på det, men ingen har vurdert den musikalske kvaliteten på disse verkene. Noen av det er virkelig god musikk.
I samlingen er det både ukjente og anonyme komponister, men også håndskrevne manuskripter komponert av blant annet Antonio Vivaldi.
– Klassisk musikk er en merkevare. Disse ukjente verkene er som en Levisbukse uten den røde lappen. Det er fremdeles en veldig god bukse, illustrerer Imsen.
Blomstrende økonomi
Verkene preges av en tid hvor Trondheim hadde økonomiske oppgangstider. Stadsmusikant og komponist Johan Daniel Berlin har eid flere av verkene i samlingen.
– Berlin var en sentral skikkelse i musikklivet i fylket. Som stadsmusikant med kongelig privilegium hadde han ansvar for hele Midt-Norge, fra Sunnmøre til Namdal. Alle måtte betale ham, selv hvis det bare gjaldt musikk til et bryllup, fortsetter Imsen.
Berlin hadde en enorm samling av noter. Kun en brøkdel av samlingen han eide er bevart.
– Musikken vi fant har samme stil man ellers finner i Europa fra den tiden. Det var et kontinentalt liv her, med enkelte familier som levde i luksus. De drakk de fineste franske vinene og hørte på den fineste italienske musikken, illustrerer Imsen.
Da Berlin døde i 1787 ble notesamlingen hans auksjonert bort til de rike familiene i byen. Noen av notene kom tilbake til Det kongelige norske videnskabers selskap (DKNVS) i 1924, og det er disse som er bevart.
– Noen av verkene kan vi ikke med sikkerhet si at Berlin eide. Men de han har eid, kan vi anta at ble brukt i byen på 1700-tallet.
I skyggen av Bergen
Imsen legger til at det ofte er Bergen som omtales når det snakkes om den klassiske musikkhistorien i Norge, fordi Bergen Filharmoniske Orkester, som er et av verdens eldste orkestre, ble grunnlagt i 1765. I likhet med mange andre norske byer hadde også Bergen en ordning med stadsmusikant. Men ingen andre steder i landet fantes en ressursperson av samme format som Berlin i Trondheim, ifølge Imsen.
– Etter at orkesteret i Bergen ble etablert, tok det 20 år før den første profesjonelle musikeren ble ansatt. Da hadde Trondheim hatt et fungerende profesjonelt klassisk musikkliv i flere tiår allerede. Musikkmiljøet i Trondheim blomstret nettopp i den klassiske perioden. En slik manuskriptsamling finnes ingen andre steder i Norge, sier Imsen, og legger til at vanskelighetsgraden i manuskriptene antyder at musikerne holdt et høyere nivå enn tidligere antatt.
Berlin hadde assistenter. Inntil nå har disse i hovedsak blitt forstått som lærlinger og amatører. Men, ifølge Imsen, later de til å ha jobbet som profesjonelle musikere under stadsmusikantens ledelse.
– Det vi og ser er at det har vært stor etterspørsel i området, og i høyeste grad økonomi til å bygge opp etterspørselen. Musikklivet i Trondheim på den tiden har blitt oversett.
Vivaldi i posten
Ni av de 25 verkene var uten signatur. Nå har blant annet Sigurd Imsen identifisert fire av dem. Fremdeles står det igjen tre som er usikre, og to som har navn som ikke lar seg forklare.
– Den ene ble identifisert da jeg fikk spørsmål om å delta i en oppsetning av en Vivaldi-opera i Venezia i fjor, fortsetter Imsen og ler.
Han fikk operaen i posten like før, og åpnet den ved kjøkkenbordet. Da han begynte å studere den så den veldig kjent ut.
– Det var jo så tilfeldig, men jeg så det nesten med en gang. Det var en av de usignerte notene vi fant. Hvordan dette verket kom til Trondheim har vi ikke peiling på, men noen må ha vært i tett kontakt med musikere i Italia.
Utstillingen «Strømmer av følelser, kropper av malm» vises i Kunsthall Trondheim nå.
– Den handler om gruvehistorien i Trøndelag. Musikken er en flott måte å bli dratt tilbake til tidsperioden utstillingen handler om, forteller Carl Martin Faurby, programkoordinator ved Kunsthall Trondheim.
300 år gammel konsert
Han legger til at konserten blir et viktig bidrag til å forstå mer rundt tematikken for utstillingen.
– Det er så fantastisk å holde konsert i sammenheng med et annet kunstprosjekt. Vi trekker en tverrfaglig linje som man sjelden får til, legger Imsen til.
Han antar at flere av konsertene ikke er spilt siden 1700-tallet. Hvorfor er vanskelig å si.
– Musikk er jo en mote. Noen har sikkert gravd fram disse på midten av 1800-tallet og tenkt at det var gammelt ræl, og lagt det tilbake i skuffen. Men det er jo god musikk, avslutter Imsen.
The violin concerto in g minor, in the Gunnerus collection known as XM 121, is an excellent piece of music. It displays the skills of an unknown master; both harmony and counterpoint is flawless.
The two fast movements are both fugues. Who has composed violin concertos that include fugues? I can only think of Bach’s double concerto BWV 1043, and Vivaldi’s RV 565 from L’estro armonico. Please comment below if you know other examples!
A sicnificant amount of time is spent on preparing the manuscripts for performance by making legible scores and parts. Luckily, we have modern typesetting software, that not only makes the music more easily accessible, but also plays back the score and makes it easy to spot mistakes in the parts.
Yes, they made mistakes also in the 1700s.
So far, 4 of the anonymous manuscripts have been identified, thanks to valuable help from fellow musicians, new information in the RISM database and pure coincidence:
This morning, The NRK classical (Norwegian Broadcasting Corporation) called me up for an interview. They wanted to hear about the latest discovery, and how an unpublished sinfonia by Vivaldi could possibly make it to Trondheim in the 18th century. Hear the music and the interview here (Norwegian)
An important milestone in the project will be reached tomorrow, when the XM 141 will be premiered in Olavshallen. It will be the opening piece on the 250 year anniversary gala concert of Adresseavisen, the oldest newspaper in Norway.